Mannen som forandret Norgeshistorien


Mannen som forandret Norgeshistorien
Hans Nielsen Hauge, 1771-1824

Vi må over 200 år tilbake i tid. Norge er et fattig land. Flere av årene forut hadde vært nødsår. Det var ikke uvanlig at det kunne ligge døde mennesker etter veien. Landet vårt lå tilbake på mange områder. Blant annet var skolevesenet dårlig utbygd og noen form for industri forekom nesten ikke. I dag er vi et av verdens rikeste land og har hatt en eventyrlig utvikling på de fleste områder. Det vil sikkert være delte meninger om årsaken til dette, men nye generasjoner fortjener å få kjennskap til den innflytelse den vekkelsesbevegelsen som startet med en mann ved navn Hans Nielsen Hauge hadde for både den åndelige og materielle utviklingen vi har opplevd i landet vårt.

Fra en famlende start til ildprofet
Hans Nielsen Hauge ble født 3 april på Rolvsøy i Østfold. Han var den femte av en søskenflokk på 10. Foreldrene og livet på Hauge var preget av nøysomhet og en levende kristentro. Riktignok var de nokså pietistiske med strenge krav til oppførsel. Barna vokste opp i et arbeidsfelleskap under streng tukt og varm omsorg.
Barneårene
Hans var ingen glad gutt. Alt fra de tidligste barneårene kjente han seg som et særstykke av et menneske. Han var lite sammen med de andre jevnaldrende og følte seg utenfor. Fra mørke, ubevisste kilder grodde det fram i guttens sinn en varig følelse av å være ”innviklet” i en ond og vanskelig verden. Selv om han ønsket å være snill kunne hans innestengte ensomhetsfølelse koke over av hevn og selvhevdelse. I åtteårsalderen tenkte han en dag på å ta sitt eget liv. Han ville hevne seg på foreldrene som hadde gitt ham juling. Hvis de fant ham død ville de få den straff de fortjente for den urett de hadde gjort ham. Det hatet han kjente satte en støkk i ham for livet. Den rasende Hans var så forkjellig fra den snille og ydmyke Hans han var til hverdags. Innerst inne ville han være en kristen.
Under nødsårene fra 1782 til 1785 lærte han seg å hate fattigdommen. For å hjelpe familien ble han opplært til å strikke vanter.
Hans Nielsen Hauge
I puberteten var han ofte fylt med angst og forvirring. Uvitenheten og skrekken for helvete slo seg sammen og herjet i hans sinn. Mørkeredd hadde han alltid vært. Nå ble natten fylt med mange vonde drømmer. Det virket som at samme hvor mange brennende kveldsbønner han bad så hjalp det ikke.
Hans var et lyst hode på skolen. Han fikk skryt av læreren. Så skolen ble et fristed og som en oase for ham. Han ville fram og opp. Nå hadde han funnet en stige.

Han gikk fortsatt og grublet mye og stilte seg stadig spørsmål om evigheten og døden. En gang holdt han på å drukne og drev livløs mot land da broren dro han opp. Faren trodde han var død, men etter iherdige gjenopplivningsforsøk fikk han pusten tilbake.
Ungdomstiden
Mens han gikk og funderte på hva han skulle bli, hjalp han til med arbeidet hjemme på gården. Etter hvert slo han inn på handelsveien. Det manglet ikke på vilje til arbeidsinnsats. Noe livskall kjente han ikke på, men vilje til framdrift holdt han i rastløs aktivitet til alle tider og på alle kanter. Besatt av trangen til å eie noe drev ham framover. Framtidsmålet var å bli økonomisk uavhengig, slik at han kunne bli verdsatt og omgitt av venner.
Han dro til Fredrikstad og begynte hos en slakter. Livet her ble vanskeligere enn han hadde regnet med. Han ble utsatt for mange fristelser og kristenlivet hans begynte å skrante.
I sitt 25. år dro han desillusjonert tilbake til hjembygda. Drømmen om jordisk velstand var lagt i grus. Enda verre var skuffelsen over det åndelige frafallet han opplevde. Kristenlivet hans dugde verken for Gud eller mennesker.
Etter hjemkomsten kom han i kontakt med presten i bygda som var meget omstridt. De fant hverandre i spørsmålet om at kristendommen utfordret til omvendelse og personlig tro. Presten Seeberg ble etter hvert oppsagt fra sin prestestilling.
Hauge kom fort i opposisjon til presten og ble ikke så lite av en kverulant når det gjaldt si ifra om det han mente ikke var riktig.
Vendepunktet
Den 5 april 1796 ble et radikalt vendepunkt i livet til Hans Nielsen Hauge. Han gikk ute på jordet og pløyde. Mens han gikk der og sang fikk han en overnaturlig opplevelse. Overstrømmende av glede kom han inn til foreldrene. Han var ikke til å kjenne igjen. Han var fylt av Guds kjærlighet. Denne opplevelsen utløste vekkelse i bygda og folk samlet seg til møter rundt omkring på gårdene. Noen var ganske bekymret for han, fordi han ofte låste seg inne og bare leste og ba. Men Hans kjente seg omgitt av et himmelsk lyshav. Han var fullstendig fri fra alt som hadde plaget ham.
Det gikk ikke lenge før alle hans søsken ble personlig kristne og det første haugianske vennesamfunn var en realitet.

For å få innblikk i hva denne opplevelsen betydde, gjengir vi noe av det Sverre Nordborg skrev:
"Før aprilopplevelsen hadde han vært trell under en skrekkreligion, der Kristus var ukjent. Tross alle småomvendelser hadde han ikke maktet å behage den hellige Gud. Selvkjærligheten var uutryddelig og dominerte ham både i det materielle og det åndelige. Han våget ikke å utlevere seg. Den ustanselige selvbeskuelsen sa han at han aldri måtte la noen overmanne seg for da ville han miste alt. Slik var hans sjeleliv blitt sprengt. I flere år hadde han ravet i stor fortvilelse fra angst til trassig selvhevdelse, fra håpløs nederlagsstemning til store framtidsdrømmer. Han elsket seg selv over alle ting, men led også forferdelig ved å kjenne seg fanget i seg selv. Til slutt gikk han trett av kampen." [i]

Forandringen kom da han begynte å be om Guds Ånd.
"Så kom aprilopplevelsen. Den penset hans arbeidsliv inn på et radikalt nytt spor. Nå så han helt klart hvor selvopptatt hans tidligere jag etter den verdens goder hadde vært. Han grøsset ved tanken på det grenseløse eiebehovet som hadde dominert hans sinn og målsetting. Nå kjente han sorg over den jeg-dyrkelsen som hadde fått ham til å sløse med tid og talenter som Skaperen hadde gitt ham. (…) Den karakterneverose som hittil hadde demmet opp for hans effektivitet som menneske og arbeider, ble nå flyttet over i et åndelig kraftfelt. Hittil hadde hans sjelelige utvikling vært preget av fortrengninger. Særlig i de åndelige kriseårene fra han var 22 til hans 25. år var mye av hans sjeleige energi blitt brukt til å få bukt med det tvesinn som plaget ham. Den ene foten ville fram, den andre tilbake. Med det åndelige gjennombruddet hadde han fått et forandret sinn. Det kom spontan livsglede og medmenneskelighet over hans personlighet. Hans hemmede evner ble forløst i et utstrakt arbeidsliv som tok sikte på å hjelpe de mennesker han traff. Gud ble hans beste venn og rådgiver. Med 5. april 1796 var en ny tidregning begynt i hans liv." [ii]
1796: Åndsopplevelsen.
Unge Hauge var kommmet i dyp hjertenød og bad: ”… Gud, åpenbar din Sønns kjærlighet i meg og skjenk meg din Hellige Ånd … og og lær meg den veg jeg skal gå”. Bønnesvaret kom mens han pløyde hjemme på gården i Tune 5. april:
Det var så sterkt, hellig og mektig at det gikk hele 23 år før Hauge selv greidde å sette ord på det og skrive det ned! (Se denne.)
Et nytt, forandret menneske med masse spontan livsglede trådte frem etter dette. Guds kjærlighet til alle var blitt forløst i hans hjerte. Han ville gi dem som han så var i mørke av den samme glede og det lys som han selv hadde fått. Gud ble hans beste venn og rådgiver. Han hadde fått kall til å være bibelkristen og veiviser:
Ildprofeten.
Våren: I Tune: Gikk straks i gang i hjembygda.
Vekkelsen økte i omfang og ikke lenge etter aprilopplevelsen begynte Hauge å skrive bøker. I de første gikk han også hardt ut mot presteskapet og verdsligheten. Han ville vekke folket.
Juni: Til Oslo: Boka: ”Verdens dårlighet” Om Hauges intensjon å føre mennesker til sann nytestamentlig tro. Forkynte nær endetid, men seiershåp. Fortale i boken med skuffelse over prestens lettferdige forkynnelse og fiendlighet. Tillegget ”Løbebanen”: Avslørende selvbiografi, trolig skrevet før 5. april. (Ørbæks trykkeri)
August, 7: Oslo: Boka: ”Guds viisdom”. Om Guds vesen. Samt forargelse over presters liv, lære og monopol.
Kritikken hans var hard mot geistligheten og det førte til sterke reaksjoner. Motgangen han møtte førte han inn i store depresjoner. Da hans søster lå for døden, ønsket han at det var han som skulle dø. I mer nøkterne perioder gikk han og tenkte på strategier for hvordan vekkelsesarbeidet skulle kanaliseres og vokse. Han synets det gikk for sakte.
Vandreår
Etter hvert begynte han å bevege seg utenfor lokalmiljøet. Den første turen varte i seks uker. Han gikk inn til Christiania, og besøkte også Drammensdistriktet.
Desember: Første ferd: Oppdagelsesferd blant små kristenflokker: Indre Oslofjord: Oslo og Drammen.

1797: Åndelig tomhet.
Feb, 19: Fredrikstad: 400 tilstede i Niels Bæsøes hus
Smålenene: Vekkelsesarbeid i Råde, Kråkstad, Våler, Varteig, Skjeberg, Glemmen, Fredrikstad.
Sommeren: Ny rekognisering: Holmestrand, Tønsberg, Bragernes, Eiker og Kongsberg, tilbake til Tune og Fredrikstad.
Foruten å forkynne, så han det som en oppgave å bygge forbindelse mellom de troende fra sted til sted. Etter hvert skulle han gå mange mil på langs og på tvers av Norges land. Han gikk fra sted til sted, samtalte med folk om evigheten og gav mange praktiske råd knyttet til gårdsbruk. Det fortelles også at han strikket mens han gikk. Bøker og boksalg opptok han også sterkt.
Åndelig tomhetsperiode fra feb 1797 fram til lesing av ”Thaulerboken” (fra 1498) høsten 1797.
En modnere personlighet: En kjælighetens apostel
Senhøstes: Ny avgjørende åndsopplevelse: Vandre i tro, ikke i beskuelse.
Den harde ånd som preget noe av hans forfatterskap og forkynnelse i starten kuliminerte i en ny sterk opplevelse. Tordensønnen ble forvandlet til en kjærlighetens apostel. De legende krefter i hans sinn fikk råderett og virket med til å skape en mer stabil selvvurdering og et stillfarende mannsmot. Hans tidligere roller som ildprofet og martyr ble lagt til side.
3. juledag: Glemmen, (Grålum?) (møte). Til fengsel i Fredrikstad.
1798:
Februar: Oslo: Bok: ”Sandhets bekjennelser”: Varm omsorg for vennesamfunnet.
Mars: Drammen –Oslo – Hedemark (Eidsvoll, Tangen, Stange)  - Grundseth(Elverum)
Etter våronn i Tune: Oslo for 5. gang. Fengslet en uke. Aker. Fengslet igjen sist i mai. Forvist fra Oslo.
11. juni 1798. Bok: ”Eenfoldiges lære”. Prekentekster om åndskampen. ”Tilleg”: Om motstanden, et kampskrift. Forfølgelsen virker at han må satse på annet enn Østlandet. Bergen friere?
Til Tune. Over fjorden til Drammen (kjøpmann Mads Thulesen Møller): Båt til Bergen (20 juli – 1. august). Bokarbeide. Trykking. Møtevirksomhet 3 mnd.
Sent i august: Politiforhør. Løslatt.
Nov: Stavanger, Jæren, Lista (Vanse), Sørlandet.
10. des: Kristiansand (Peder  Høegs trykkeri),
Få dager før jul.: Drammen (Møller).
Stor interesse for hans sensasjonelle skrifter. Skrevet med fryktløs frimodighet.
1799:
Rikt arbeidsår.
Jan: Eiker. Utskjelt av presten Schmidt. Bad lensmann Gram og arrestere han. Ung Kristoffer Hoen tilbød Hauge sledeskyss, kjører fra lensmannen ut av lensmanndistriket!
Til forkynnelse i Hedemark. Romerike, Hedmark, Vang, Ringsaker. Vekkelsen hadde fortsatt etter første besøk i Tangen og Stange, Romedal og Vang.(s. 140) 
23. jan: Sognepresten i Stange til rettslig aksjon mot legpredikanter.
Sogneprest Grüner i Vang kirke advarer mot Hauge mens Hauge er tilstede. Samlinger på Ringsaker og Nes. Via Eidsvoll til Tune.
7. April: Bergensreise: Nytt reisepass i Drammen. Tatt av lensmann Gram i Eiker. Fengsel i Kongsberg. Passet reddet han. Numedal. Møtte vekkelse ved legmannen Søren Røer. Lensmann i Veggli jaget Hauge derfra. Over Hardangervidda på ski. Eidfjord, Utne, Herand og Jondal. Kvinnherad. Sogneprest Herzberg positiv. (Vekkelse spredt seg ved Samson Traae til Kvam og andre bygder i Hardanger.)
Ca 1.Juni: Bergen.
Bokarbeide. Hjemmet i Nedre Stølen: Handelsmannnen Johan Nikolai Loose (David – Jonatan vennskap) g.m. Hauges søster senere. Et viktig samarbeide! (Juli?: Fengsling av lekmenn i Høland).
15. juli: Hyrdebrev: ”Elskelige Guds ords bekiendere”. Apostolisk omsorg og rettledning. Om å holde ut tross forfølgelse. Uten bitterhet.
Pass til Trondheim: 3 uker med hussamlinger: Voss, Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Romsdalen. Orkdal. Ville finne trykkeri i Trondheim.
August: Trondheim. Salmebok og postill pluss opptrykk av tidligere bøker. Straks etter arrestert.
Løslatt. Prekte i bygdene omkring. Haugevenner forkynner og forfølges og fengsles over store deler av landet. Bl.a. i Hedmark, Trøndelag, Buskerud og Telemark.
Nov: Trondheim. (Venner: Arnt Solem og Erik Wullum). Leinstrand. Vekkelsesmøter.
Des: Bøker konfiskeres. Arrestasjon. Fengsel julaften. En mnd og forvisning.
1800:
Berømt. Vekkelsen i full blomstring.
Feb: 5 ukers fottur til Tune via: Dovre og Gudbrandsdalen. I Rennebu og Meldalen gikk vekkelsen videre. (Vekkelse i Øyer). Triumfreise! Folkehelt! Folk slo følge. Kom til Hedmark.
9. april: Oslo. (Sendte unge Grøndahl til København i trykkerilære.) Forfølgelsen så stor at det trykte ord måtte bære vekkelsen videre.
Til Tune: Søsteren Anne dødssyk, dør 18. april. Få dager senere: Fredrikstad. Rokke (Strand), Halden (Berg). Reisepass til København. Med båt.
I København.
Han ble der i seks mnd og hadde fem trykkerier i arbeide med nye opplag av hans bøker. Mens han var der jobbet han umennesklig hardt. Skrev, tilrettela stoffet, korrekturleste, drev innbinding. Stod opp ca. 03 om morgenen og jobbet til 22 på kvelden. Her lærte han trykkekunsten.

Omslag i strategi: Handel og industrireisning. Løfte folk ut av fattigdom.
Det var tiden i Danmark han så hvilket potensiale som lå i vennebevegelsen til å drive forretning.
 Roskilde: Så papirmølle der.
Sommeren: Hauges evangeliske livsverk stod i sin fagreste blomst! (som 29- åring!)
30. august: Eiendommelig sendebrev om å fremme økonomi, næring og tenke økonomisk fellesskap / solidaritet med hverandre. Broderlig eiendomsfellesskap, med unntak.(s.211).
Sept. – okt. Justerte tanker: Eiendomsfellesskap nytter ikke med de late og eiesyke, men mulig for likesinnede.(s.215)
Over Hardangervidda til Bergen. Bokarbeide. Trykking der og i Trondheim og København.

1800 -1801 Nødsår. Matkrise.
1801
23. jan: Ådalen: Søknad om tillatelse til papirfabrikk (kluter) og kristent eiendomsfellesskap.(s.216) (Avslått.)
Eiker: Planer om papirmølle nr to. Klarsignal fra myndighetene 12. august.
Fire  måneders allsidig reise med møter, bokkommisærutvikling samt åndelig og økonomisk rådgivning: Valdres, Sogn, Voss – Bergen. (Stange, Vang, Fåberg, Gausdal, Biri, Land, Hadeland, Ådal, Eiker, Hemsedal, Ål og Gol, Norderhov, Begnadalen, Bagn, Reinli, Etnadalen, Bruflat, Tonsåsen, Nordre Aurdal, Svennes, Skrautvål, Vestre Slidre, Vang i Valdres, Nystuen, Maristuen, Lærdal, over fjorden til Gudvangen, opp Stalheimskleivene til Voss.
Tatt av lensmannen i Ål og på Norderhov. Løslatt straks etter.
Midt i mars: Bergen.
23. mars: Store Bergensbrev: Bedrifter og handel kan gi midler for å skape godt, skape arbeidsplasser, gi vekkelsen midler, og sette stopper for rikes undertrykkelse. Men la ikke materialisme råde over seg. Så for seg en mektig åndelig og økonomisk massebevegelse for almuen. Likevel klar over at de aller fleste på Østlandet ikke ville inn i bevegelsens nye handelssektor. I stor grad en ungdomsvekkelse.
9. juli: Borgerbrev som handelsmann i Bergen.

Fossende arbeidsaktivitet!
7. august: Bokbinderene med sitt monopol klaget Hauge og Loose til politiet for sin bokbindervirksomhet. Mulkt.
Nordlandstur: Jekta ”Haabet”.
Selv fottur til Trondheim: Fortelle handelsplanene og forkynne: Voss, Sogn og fjordane, Gloppen,, Ørsta, Volda, Surnadalen til vennene i Meldalen. Til Trondheim (Arnt Solem).
Til Rissa, og Snilldalen.
1802:
Nyåret: til Hitra og jakten Haabet som ventet på han der.
8.februar: Hitra-brevet: Landsomfattende handelsplan! Forstandere og oppsynsmenn utnevnes. Ungdommer som ledere.  Forvalte det timelige slik at det åndelige fremmes. De som gjorde størst innsats. Andre kunne bidra som arbeidere. Et sammenskuddssamfunn som kunne motarbeide rikfolks undertrykkelse av nesten.(s. 239)
Vikna, Auneøen, til Gjeslingene.
10.mai forlot skipet og ville sørover til Bergen.
14 mai: Trondheim. Arrestert. Spottet. Løslatt.
En måned: Postvegen til Bergen. Evangelieferdmed varige åndelige spor! Og handelskontakter: Skaun, Orkdal, Meldal, Surnadal, Stangvik, Tingvoll, Molde, Ørskog, Hellesylt, Hornindal, Breim, Jølster, Førde, ytre Holmedal, Eivindvik, Eide i ytre Sogn og Lindås ved Bergen.
Sjøpakkboden Valsengården ved Vågen som handelshus kjøper Hauge.
Evangelieferd til Øst-Norge:
Voss, Sogndal, Hafslo, Luster (vekkelse!), Lærdal til Hallingdal. Numedal. Snartur innom Tinn. Eiker. Blomstrende bedrift! Videre til Drammen
11. sept til Oslo (innkalt til biskopen og utskjelt) og så til Tune. Innom Halden (Sørbrøden).
Hjemtur til Bergen: Over fjorden til Vallø saltverk (v. Tønsberg), Skien. I Holla: Sogneprest Bremer kommer på to av møtene. 1. møte: spytter Hauge i ansiktet! 2. møte Vil at lensmann arresterer Hauge. Bonden fikk gjemt Hauge i høyet! Fem bønder bøtelagt etterpå.
Bø, Seljord, Sauland, Gransherad, Hovin, Rollagstranden i Tinn, Rauland, Røldal, Suldal til Jelsa og Avaldsnes.
Desember: Bergen.
1803:
Nyåret: Nordlandsferd til Gjeslingene. Hauge fulgte sine (tre?) skip. ”Haabet” forliste. Ingen omkom. Vennen Solem kjøper fiskeværet Gjeslingene. Har ellers blomstrende forretning i Trondheim. (25 år gml!)
Hauge sender skutene tilbake med fisk. Evangelieferd videre nordover: Løvøy handelssted i Steigen kjøpes av vennen K. Bratteng i Snertingdalen etter å ha solgt sin gård. Vellykket!
Brønnøy, Alstahaug, Dunderdalen. (Mulighet: Jernverk!)
Farlig skitur over Saltfjellet! 3. døgn. Høymesse i Saltdalen. Hundholmen (Bodø).
Bardudalen og Målselv lokket som egnet for oppdyrking. Fattige fra Tynset, Gudbrandsdalen og Oppdal ble selveiere der! Industrimuligheter så han også.
Tromsø.
Sørover: Lofoten til Gjeslingene. Sørvigen møllebruk i Namdalen kjøpes av Otter Bacherud fra Helgøya, Mjøsa. (Mistak!)
Raskt innom Solem i Trondheim, over Dovre til Gudbrandsdalen. Inspirer venner i Vingelen til gruvedrift.
Venneflokker i Lesja, Lom og Vågå.
Øyer (Lånke gård)
Hauge besøkte omtrent alle sogn i Øst-Norge.
Vennene elsket ham og kjente seg som del av noe stort. Hans omgjengelighet, utstråling, kreative, varme og elskelige vesen gav tillit hos almuen. Den åndsfylte, utradisjonelle og frie forkynnelse grep tilhørerene der han kom. De opplevde at Hauge virkelig brød seg om dem, at han var opptatt av både ånd og hånd, hele mennesket. Det var som en vårløsning av liv ved han.
Men oppslutningen, med all sin fredelighet, begynte for alvor å skremme geistligheten samt den eneveldige myndighets behov av kontroll og makt. Disse merket at folk virkelig lengtet etter og sluttet opp om den friheten som Haugevekkelsen bar bud om på alle samfunnsområder.
Til Eiker papirmølle som broren Mikkel og kona Inger drev flott. Mange hjelpere, arbeidere.
Til Drammen (Møller) og foreldrene i Tune.
Deretter: Over fjorden igjen til Skien, mot Kristiansand. Til fots gjennom Holla, Kviteseid, Vrådal, Nissedal og Åmli til Bygland i Setesdal. Han får vennen T. Aasen til å starte papirmølle nr to ved Fennefoss i Hornnes og skal levere papir til trykkeriet i Kristiansand som han får vennen Hans Bacherud fra Nes i Hedmark til å kjøpe. Faglærte vennen C. Grøndahl blir med.
Bok: ”Betenkning til Guds børns samtale med sin Skaber, Gud og Fader”: Bønnebok med en spesiell katekisme trykkes.
I Oddernes: Vennen Ole Eyelsen kjøper Eeg teglverk.

Det tragiske år
1804:
Sist i mars: Videre tur til Bergen: Til fots til Lista, Jæren (vekkelse i Høyland!) til Stavanger. Båt til Bergen.
Utrolig ekspansjon videre:
-       Svanø gods kjøpes av Ole Helling fra Ål som hadde solgt gården sin.
-       Hauge ble lurt til å kjøpe et større markspist skip: ”Christiane Margaretha”
-       Loose kjøpte Strutshavn med kirke på Askøy. Mølledrift muligheter. Gjeld nå på 10 – 15 tusen riksdaler.
11. juli: Til Danmark. Først til Kristiansand.
August: Båt til Horsens. Vejle.
12. sept. Kolding, Christiansfeld (brødremenigheten – uenighet og inspirasjon) Korsør, Faaborg, Nyborg, Storebælt, København.
Derfra båt til Halden. (Skuffet over turen.)
Okt: Tune.
Til Oslo, Drammen, Gjerpen, Drammen, Eiker.
I øvrighetens klør
I Eiker var hans argeste fiende lensmann Gram parat. Han fikk Hauge arrestert og fengslet i Hokksund.
Desember: Til fengsel i Oslo. Isolat og sju år som knekte helsa.
1809: Nødsår. Slipper ut for en kort tid for å opprette saltkokerier.
På grunn av handelsblokaden under Napoleonskrigen fikk Norge problemer med tilførselen av bl.a. salt. Hauge satt i fengsel, men myndighetene spurte om han ikke Hauge hjelpe dem. Han organiserte da saltkoking av sjøvann. Da de hadde fått hjelp, puttet de han inn i igjen.
Sitter nye år i fengset til des 1814.
Da blir han frikjent på alle punkter så nær som sin kritikk av geistligheten. Alt han eide var bitt konfiskert. I tillegg fikk han en skyhøy bot på 1000 riksdaler.
Den betalte venne hans for han og hjalp han til å få kjøpt gården Bakkehaugen.
Hauge fikk fra første stund kjenne en umenneskelig motstand fra presteskapet og myndighetene. De forfulgte han hele tiden med den såkalte konventikkelplakaten som sa at ingen lekmann kunne holde offentlige møter uten at presten var tilstede. Disse gav seg ikke før de klarte å knekke ham. Det førte til 10 år i fengsel uten dom. Da han kom ut i 1814 ble han aldri den samme igjen.
Fengslingens følger.
Da Hauge slapp ut av fengslet, var han nedbrutt fysisk og psykisk.  Han hadde også mistet mye av sin åndelige kraft.  Vennene som hadde vært i stor forventning på fortsettelsen, kjente han ikke igjen. Den unge Hauge ”døde” i fangenskapsårene! Den radikale folkepredikant og kirkestormer var ikke mer. Ildprofeten som som svingte Dommedagssvøpen over sin samtids verdslige geistlighet, forlot fengslet som en spaklynt, temmet mann.
Bondedrengen fra Tune satt siden som æret gårdbruker på Bakkehaugen og Bredtvedt ved Oslo. I hans nye hjem var han rett ofte omgitt av biskoper, professorer, tingmenn og andre ledende i det nye Norge som han kanskje hadde invitert selv.
Trett som han rimelig var av forfølgelse ble det veldig forsonlig, klokt og bra. Men hadde pendelen begynt å svinge vel mye den andre vegen, for å oppnå mer aksept for vekkelsen og seg selv? Hadde Hauge begynt på kompromissets veg, i stedet for å stå på Ordet, for å bli spart for mer av det umennesklige kjøret fra geistlighet og øvrighet? Kuliminerte dette i ”Testament”? Eller så han det som den fornuftigste veg å gå videre? På engelsk heter det: ”If you can’t beat them – join them!”.
Den nye strategien overfor kirken, førte i årenes løp til en bred aksept av haugevekkelsen og haugianerene. Vekkelsesfolket og deres etterfølgere ble etter hvert anerkjente og innflytelsesrike peroner i kirke-, organisasjons-, nærings- og øvrig samfunnsliv.
Fra 1815 tok hans indre liv mer retning mot en ny åndelig fornyelse og en mer ortodoks lutherdom, som toppet seg i hans ”Testamente” til vennene (1821).  Ellers la han fram i en rekke  skrifter resultatet av sitt nye syn hvor han behandlet teologiske, nasjonale, økonomiske og politiske spørsmål. Det tyder på at Hauge på slutten av sitt liv fant tilbake til noe av det livet han hadde tidligere. Han forteller om at han hadde en opplevelse som lignet den han hadde på jordet i 1796.  Det gjorde ham godt å kjenne at han ikke var forkastet av Gud.
Hauge levde 10 år etter fengselsoppholdet og i stor grad i stillhet den tiden. Han døde i 1824.

Vekkelsen videre. En ny haugebevegelse etter fengselsoppholdet.
Vekkelsen ble ellers i stor grad kneblet av myndighetene:
Omvandrende legmannsforkynnelse ble effektivt stanset: Bevegelsen ble stedbundet.
Alle skrifter etter Hauge måtte innleveres for å unngå store bøter.
Hvor stor, sterk og innflytelsesrik haugebevegelsen kunne ha blitt om Hauge og vekkelsen ikke hadde blitt så forfulgt og kvalt, kan man bare fantasere om. At Hauges drømmer var langt større, er åpenbart.
Likevel ble det sterke varige spor etter vekkelsen. Det merkes fortsatt hvor han og vekkelsen var eller ikke var: Østlandstraktene, men ikke Østerdal. Klare spor etter han i Hallingdal og Gudbrandsdal. På Sørlandet, og ikke minst Vestlandet med Bergen, der han bodde i perioder. I Trøndelag merkes det at han var, og i Nord-Norge.
Da så Hauges lysende personlighet forsvant i og med fengselselsoppholdet og støttet av Hauges nye retning, ble det i tillegg til Bibelen, Martin Luther, Erik Pontoppidan og andre klassikere i lutherdommens oppbyggelseslitteratur vennene tok som sine lærefedre. Haugianismen som pietistisk retning i kirkelig regi begynte å ta form.
Det historiske materiale gjør det utvetydig klart at man bør regne med to Haugebevegelser: Den radikale, opprinnelige Hauge-vekkelse og den senere reviderte, kirkelig orienterte haugianisme. Hauge var i den sistnevnte blitt til rådgiver for en stillfarende, kirkelig respektabel haugianisme.

Ettermæle. Hauges betydning.
Mannen som forandret Norgeshistorien
Det er de som mener at ikke noe enkeltmenneske har betydd så mye for Norge som Hans Nielsen Hauge. (bl.a. Aleksander Kielland) Hvis det er sant, har han ikke fått den oppmerksomhet som han fortjener, verken i folket eller hos myndighetene i ettertid. (Eksempel: ”Større menneske enn Hans Nielsen Hauge har Norge ikke fostret!”
Grundtvig sier at med Hauge våknet folkeånden i Norge. Haugevekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati i Norge . (Francis Seierstedt)
De slumrede krefter som våknet i den norske bondestanden ble kanalisert rett gjennom Haugevekkelsen. Det initiativet og den besluttsomhet som vi leser om blant Eidsvollsmennene skal Hauges tjeneste ha mye av æren for. Tre av Eidsvollsmennene var haugianere og de ble senere valgt inn på Stortinget.

Vi fikk et forandret Norge i en sterk oppvåkning, vekst og frigjøringsprosess. Det demokratiske Norge avløste etter hvert eneveldets- og monopolets åk.

Fra naturalhusholdning til pengesamfunn.
Friheten kom inn på de ulike samfunnsområdene. De flittige haugianerenes innsats førte til et betydelig økonomisk oppsving. Den industrielle revolusjon kom til Norge med Hauge.
Hauge lærte bønder om nye redskaper og arbeidsmetoder. Han oppmuntret og hjalp sine venner til å skaffe seg gårder og helst større gårder.

Hauges ulike virkesområder:
Grundervirksomhet.
Han ble en foregangsmann når det gjaldt handel og industri i landet vårt. Han tok initiativ til virksomhet innen fiske, papirproduksjon, saltfabrikker etc.. Industrianlegg ved Eikervassdraget, forlagene Cappelen og Grøndahl er bedrifter som oppsto på Hauges tid. Han flyttet mye arbeidskraft fra bondeyrket over til industri og handel.
Det bodde 1 million mennesker i Norge på denne tiden. 10% leste bøkene hans og det er ingen overdrivelse å påstå at rundt 20% av befolkingen ble direkte berørt av denne vekkelsen, som var av den største betydning for Norge.



Forfatter, forlegger og opplysningsmann.
Hauge skrev over 30 bøker. Noen var hefter, men hovedarbeidet hans: ”Den Christelige lære” var på over 900 sider. Sammenlagt kom bøkene i et opplag på 200 – 250 000. Til å begynne med bandt han inn bøkene selv.
Selv om han først og fremst var omvendelsespredikant og folkevekker, engasjerte han seg sterkt i de sosiale og økonomiske fremtidstanker som rørte seg i tiden omkring århundreskiftet 17-1800. Samfunnsansvar og forvalteransvar var en del av budskapet.

Lederutvikling.
En kilde forteller om 42 menn og 14 kvinner som de fremste av medarbeiderene hans i forkynnergjerningen. Og det må ha vært mange flere. Lokalhistorikere i Gudbrandsdalen forteller at det bare i lom og Skjåk fantes 12 forkynnere.
1802. Hitra, hyrdebrev: (s. 232)(v.286)
Hauges utnevnte tillitsmenn
Vestlandet:
Bergen: Samson Trae, Karen Hauge, Elling Høydal og Johan Loose.
Luster: (Lyster): Daniel Lere og Torgeir Næss
Søndfjord: Peder Stenhovden
Trøndelag:
Rennebu: Michel Grendal
Trondheim: Arnt Solem, Randi Løvås, Kjesti Ust
Gjedestranden (Geitastrand): Johan Ofstad
Leinstrand: Jon Ust, Jon Moe
Østlandet:
Gausdal: Andreas Synsvold
Hedemark: Ole Berg, Ingeborg og Kari Solberg, Otter Bakkerud
Christiania (stift?) Oslo: Mikkel Hauge, Torkel Gabestad, Peter Meyer
Rygge: Røren Røe
Tune: Ole Røe
Eiker: Ole og Gundro Røgeberg
Hallingdal: Guttorm Hoftun, Torsten Breie
Numedal: Tollev Bakke

Trykking og bokbestillinger: Mads Møller, Ole Hauge og Anders Christophersen Grøndahl





Kirke og forsamlingsliv endres.
Kirke- og forsamlingslivet ble snart endret i retning av å bli mer folkestyrt. Lekmannsbevegelser ble etter hvert tillatt igjen. (1837)
Bevis for haugiansk ”seier” i kirke og stat.
”Følgende lille kirkehistoriske aktstykke kan stå som et talende uttrykk for den ”seier” som den haugianske vekkelseslinje hadde vunnet i Den Norske Kirke. Det norske kirkedepartement uttaler i 1924:
’Hans Nielsen Hauge fremkalte som bekjent den mest gjennomgripende vekkelse som noensinne har funnet sted hos oss, og gjennomførte den religiøse frihets gjennombrudd i dette land.
Departementet ville finne det heldig og passende om prestene – med utgangspunkt i den vekkelse som spirte frem ved Hauges virke – ville benytte anledningen til å be Gud om at en lignende sunn landsvekkelse måtte oppstå til gang og velsignelse for det norske folk.’
Norske myndigheters holdning til Haugevekkelsen hadde i sannhet gjennomgått en stor forandring på 100 år.”
Etter siste krig vedtok den Norske kirke at den skulle stå på Haugiansk grunn. 
Når du har lest hva Hauge skriver, kan du selv bedømme om den har lykkes med det.
_____________________________________________________
Første og andre åndsopplevelse:
Hans Nielsen Hauge, (1771 – 1824)
I sin bok „Om Religiøse Følelser og deres Værd” (1817) forteller Hauge om sine sterke religiøse opplevelser  som 25-åring i 1796: (her i litt modernisert språk:)
5. april 1796: Første opplevelse:
”En gang, mens jeg arbeidet under åpen himmel, sang jeg utenat på salmen: Jesus din søte forening å smake.. Da jeg hadde sunget det andre verset: ”Styrk meg rett kraftig i sjelen der inne, at jeg kan finne, hva Ånden formår, ta meg til fange i min tale og sinne, led meg og lokk meg så svak som jeg går. Meg og hva mitt er jeg gjerne vil miste, når du alene i sjelen kan bo, og seg omsider på døren må liste, hva som forstyrrer min inderlig ro.”  Nu ble mitt sinn så oppløftet til Gud, at jeg ikke sanset meg eller ikke riktig kan si hva som foregikk i min sjel; for jeg var utenfor meg selv, og det første min forstand samlet seg om var da at jeg angret og sørget over at jeg ikke hadde tjent den kjære og over allting gode Gud, og at jeg nu syntes at intet i denne verden var noe å akte. At min sjel følte noen overnaturlig, guddommelig og salig, at det var en herlighet som ingen tunge kan utsi, det minnes jeg til denne dag så klart som om det skulle skjedd for få dager siden. Og nu er gått 20 år siden Guds kjærlighet så overvettes besøkte meg. Ingen kan heller fradisputere meg dette, for jeg vet alt det gode i min ånd som fulgte på fra denne stund: Især den brennende kjærlighet til Gud og min neste, at jeg hadde et ganske forandret sinn, en sorg over alle synder, et sterkt ønske om at menneskene skulle bli delaktige med meg i  den samme nåde, en særdeles lyst til å lese Den Hellige Skrift, især Jesu egen lære, samt nytt lys til å forstå den, og sammenbinde alle Guds menns lærdom til det ene mål at Kristus er kommet til vår frelse, og at vi ved hans Ånd skulle fødes på ny, omvende oss, helliges mer og mer etter Guds egenskaper til å tjene den treenige Gud alene for å foredle og berede vår sjel til den evige salighet. Det var liksom jeg så verden ligge nedsenket i det onde, noe jeg sørget meget over, og jeg ba Gud om å utsette straffen så noen kunne omvende seg. Jeg ville nå gjerne tjene Gud, og ba Han ville åpenbare for meg hva jeg skulle gjøre. Da gjenlød i mitt indre: Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og til å søke meg mens jeg finnes, kalle på meg når jeg er nær og rører ved deres hjerter så de kunne omvende seg fra mørket til lyset.”

(Hauge talte straks til sine søsken, og de ble forandret til sinns. Hans dødssyke søster tjente Gud til sin død, 4 år senere. Hun var til god støtte. De første 14 dagene sov ikke Hauge to timer noen natt, ofte bare en liten slumring. Han talte til alle han møtte og bekjente Guds navn. Det beveget flere. Noen stod imot sannheten og sa de ble gale dersom han flere ganger kom og snakket med dem. Han opplevde tvil og engstelser, innvortes trengsel og utvortes strid. Mange ville tale med ham, noen endog friste og forføre ham og anviste en middelvei, men de kunne ikke svare ham hvor den førte hen. Hauge sa til dem hvor den smale og den brede vei førte.. Hauge tvilte når andre sa at ikke alle kan bli fordømt som ikke hadde det som ham! Da forsøkte Hauge å slå fra seg den følelse og den ild som brant i hans sjel, for han ville ikke tro at alle de andre ble fordømt… Hauge ba til Gud om en åpenbaring om hva som var rett… Hauge skriver: ”..i mitt innvortes svarte det: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Jeg måtte ikke se meg om til andre, men holde fast på hans Ord og troen på Ordet som var åpenbart meg. Andre mennesker kom det ikke meg ved å dømme.”  Etter denne erkjennelsen fikk Hauge ny styrke, og han fortsatte flittig å tale til alle mennesker ved alle anledninger om det evige liv og om hvor viktig det var å arbeide på sin salighet. Noen ble forandret, andre spottet og sa imot, og mange usanne rykter ble spredt i bygdene rundt om…. Så forteller Hauge om sin andre sterke åndsopplevelse (dato ukjent) som ble avgjørende for hans kall og virke:)

Andre opplevelse:
”En gang var jeg i skogen med min bror og hogde. Da ble jeg atter heftig opprørt i mitt sinn ved å tenke på tidens ”vantroende” slekt, og med all min iver så tenkte jeg at det aldri kunne bli noen alminnelig sannhets erkjennelse hos menneskene, for de aller fleste spottet og foraktet meg og min tale. En del var likegyldige, og få var de oppriktige. Da ropte jeg til Gud, og jeg gråt så heftig at tårene strømmet fra øynene. Og jeg formante Herren at Han skulle ta denne tunge plikt fra meg, nemlig å bekjenne hans navn, og heller sende en biskop fram eller en annen høy mann som folket kanskje skulle lyde og akte hans tale, for meg aktet de ikke. For selv om jeg hadde bedt som Jesaja 6: Send meg, så syntes jeg likevel folket var så egenrådige og selvgode at Guds Ord bare virket på noen få. Jeg tenkte samtidig på min legemlige søster som var svært syk, og trodde visst at hun snart skulle dø og dermed bli løst fra den trengselsfulle verden. Og jeg ba Gud om få dø med henne, så kom jeg til deg, allgode Fader, og ble frelst fra denne møye. Men da gjenlød det i mitt indre meget tydelig: Vil du nu dø, du som tidligere har tjent synden! Skulle du ikke nu  arbeide på å bringe meg salighets frukter. Du har jo lovet å tjene meg. Jeg har ofte brukt de ringe i verden til å utbre mitt rike. For til dette har jeg kalt de som har fulgt plogen: fåre- og fe-hyrder, fiskere og tollere. Jeg skal gi deg kraft og visdom som dine fiender ikke skal kunne motstå. Bli kun fast i ditt forsett og hold ut i tålmodighet. Jeg sa: Ja, når du, min Gud, vil styrke meg, så vil jeg være villig. Siden den tid har jeg aldri bedt om å bli kvitt denne plikt, heller ikke å dø uten når Herren behager. ”

Tredje åndsopplevelse?:
Hauge forteller om at han hadde en opplevelse som lignet den han hadde på jordet i 1796. 


Abonner på: Innlegg (Atom)