Før jeg gikk inn, ba jeg på trappa og ba og vi tok nattverd. En kirketjener stoppet oss i døren og lurte på om jeg skulle ha med sverdet inn i kirken. Jeg svarte ham at det har Gud sagt at jeg skulle gjøre og at jeg var på vandring fra Fredrikstad til Nidaros. Han ble litt forundret da jeg fortalte ham at Gud hadde talt. Men det er desverre ikke vanlig at Kirkens menn hører Guds stemme lenger, men jeg håper og tror at det vil bli en forandring på det i fremtiden. Men han slapp oss inn.
Jeg gikk frem til trappen ved alteret og overleverte bønner og profetier fra vandringen til Herren og at Han ba Ham om å fullbyrde sitt ord.
Himmelen var åpen og det var et sterkt Guds nærvær. Jeg falt i gråt i det jeg knelte ned. Herrens nærvær var nesten for sterkt. Alle smerter fra turen ble til ingen ting i dette nærværet.
Kari og jeg avsluttet med nattverd. Så gikk turen til bønnesamlingen i Betel, og vi var spent på hva som ville skje der. Vi hadde fått forespørsel om å dele våre erfaringer fra turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar